"Herre, herre"

Sakarias Ingolfsson

Sermon • Submitted 3 years ago

Proverbs 7:1–3

Matthew 7:21–29

1 Corinthians 3:10–18

0 ratings

· 8 views

Notes

Transcript

Salmer

Inngangssalme: Jesus, frelser, vi er her (DELK 727)

Etter gloria: Allene Gud i himmelrik (541)

Før preken: Din rikssak Jesus, være skal (DELK 658)

Offer/før nattverd: Din riksak Jesus være skal (DELK 658)

Under nattverdsutdelingen:

Vårt alterbord er dekket (DELK 328)

Om hjertet er fylt av den saligste ro (SFH 166)

Klippe, du som brast for meg (DELK 211)

Bred dina vida vingar (DELK 707)

Slutningssalme: Stor er din trofasthet (DELK 907 tillegg)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

De to husene.

1. Fortell historien.

2. Spørsmål: Hvorfor løsnet huset?

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i Salomos ordspråk, kapittel 7, vers 1-3

Proverbs 7:1–3 B2011

1 Min sønn, ta vare på mine ord, gjem budene mine hos deg! 2 Hold fast på budene, så skal du leve, ta vare på min rettledning som din øyensten! 3 Bind dem fast til fingrene, skriv dem på din hjertetavle!

Videre står det skrevet i Paulus’ første brev til menigheten i Korint, kapittel 3, vers 10-18

1 Corinthians 3:10–18 B2011

10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. 12 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, 13 skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild. 16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? 17 Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere. 18 Ingen må narre seg selv! Hvis noen av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Matteus, kapittel 7, vers 21-29.

Matthew 7:21–29 B2011

21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ 24 Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. 26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» 28 Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, 29 for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

For en fantastisk tekst vi har i dagens evangelium: Et fantastisk paradoks. For den har på en og samme gang evnen til å skremme et menneske inn i fortvilelse, når en sammenlikner seg med disse superkristne som ikke får komme inn i himmelens rike og samtidig gi et evig håp i den klippen som vi kan bygge våre liv på. I dag skal jeg ikke tale lenge, men vi skal gå inn i disse ordene og høre hvilket herlig evangelium som gjemmer seg der.

Bønn

La oss be: Herre Jesus Kristus, du som er vår frelses klippe, og det faste grunnlag å bygge våre liv og vårt håp på. Vi ber deg, ikke la oss gå fortapt i verken ransakelse eller berømmelse av våre egne gjerninger, men fest vårt blikk på deg slik at vi kan bli evig salige og ikke bli vist bort på den siste dag. Slik ber vi, i ditt eget hellige navn, du som med Faderen og Den Hellige Ånd lever og råder. En sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

I

Matthew 7:21–23 B2011

Disse ordene er skremmende. Vi er vant til å høre at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst (Joel 3:5; Rom 10:13). Her er det noen som kommer og roper: Herre, herre. Men Jesus sier at ikke enhver som roper slik, skal komme inn i himmelriket. Hvilket er det?

Ikke nok med det, men så sier Jesus at det er de som gjør hans himmelske fars vilje som får komme inn.

Og ikke nok med det, men de som blir gjort til eksempel her, er nettopp slike som ser ut til å ha gjort nettopp det: Den himmelske fars vilje. Dette er bildet på fantastiske kristne, som åpenbart gjør sitt aller beste, og virkelig lever for sin kristendom.

De har ikke sittet på hendene, men gått ut i verden for å spre om seg med kjærlighet. Først av alt har de profetert og forkynt, kanskje i talerstolen og kanskje for enkeltmennesker. Ja, kanskje de har vitnet for kjente og ukjente om Jesus og bedd frelesbønn med dem. Kanskje noen kunne fortelle historier om den og den som de fikk lov å føre frem til et møte med Jesus.

Men ikke nok med det, så er dette mennesker som kan å vise frem åndens nådegaerver. De har ikke bare talt profetisk, men de har faktisk drevet ut onde ånder ved Jesu navn og gjort andre kraftige gjerninger i hans navn. Kanskje de har talt i tunger, fått fulle saler til å falle i ånden og helbredet syke ved håndspåleggelse og bønn. Og så blir de avvist av Jesus på den siste dag, og han nekter til og med for at han noen gang kjente dem.

Vel, tenker vi lett. Da er det helt enekelt snakk om mennesker som var hyklere. De var ikke ærlige. Det lå ingen overbevisning bak. Tvert om var de kyniske mennesker som utnyttet de svake. De fant kanskje ut at de kunne få det til å se ut som om de helbrede syke, men gjorde det for egen vinnings skyld. De hadde troen i munnen, men ikke i hjertet. Når de var for seg selv, lo de over de lettlurte menneskene som de hadde møtt. Litt slik som Steve Martins karakter i filmen Leap of faith.

Men teksten gir oss ikke nødvendigvis grunn til å tenke det. For hadde det vært hykleri hele greia, så hadde de kanskje ikke turt å trekke det frem i møte med sin dommer. Det kan godt hende at de leste Bibelen i sine stille studner, og ellers hadde et aktivt trosliv. Det er noe av det som gjør denne teksten så skremmende.

For mange av oss kan se på våre egne liv og bli både skremt og oppmuntret på samme gang. Er vi noenlunde ærlige med oss selv, så kjenner vi mange synder som vi regelmessig blir fristet av. Det kan være forakt og baktale, det kan være tyveri, at vi skrøner og lyver eller at vi øker vår egen velstand heller enn å tenke på vår neste. Og så ligger det latent i oss alle at vi veier dette opp mot alt det vi tenker på som gode gjerninger. Vi har støttet de svake, eller i hver fall gitt dem tommel opp på facebook, vi går i kirken, gjør tjeneste og gir tienden vår, leser Bibelen og ber, kan salmer og katekisme utenat. Så legger vi det på vektskålene og håper at de tipper mot høyre.

Men så er det vanskelig å legge mer godt på vektskålene enn denne gruppen av mennesker som Jesus snakker om i dagens tekst. Og selv da, ville Jesu ord ikke vært annerledes. Det er som om han hadde sagt:

“Mange skal si til meg på den dagen: Herre, herre, Har ikke jeg holdt dine bud, æret ditt navn, ærtet mine foredlre, respektert livet og kjempet både for den ufødte og den demente, hatt kun én ektefelle og aldri sett til noen andre, respektert og gledet meg over de gaver du har gitt til andre og alltid snakket sant og ærlig og ekt e. Har jeg ikke vært aktiv i kirken, hatt et aktivt andaktsliv, vært stadig i bønn, husket på de fattige, gitt tid og tiende, vært åpen og inkluderende, vist kjærlighet til alle mennesker, og prioritert andres lykke over min egen?”

Og så hadde slutten på historien ikke vært noe annerledes.

II

Så la meg foreslå hvordan disse menneskene i stedet kunne ha talt:

Herre, herre! Jeg vet at du har kalt meg til alt dette, men se ikke på det. For har ikke du forkynt livets ord til meg? Har ikke du leved det fullkomne liv i mitt sted? Har ikke du gått i døden for mine synder og stått opp fra de døde tredje dag?

For det er dette jeg klinger meg til og stoler på til min frelse.

For hadde jeg bygget mitt liv og mitt evige håp på mine egne gode gjerninger, så hadde det vært som et hus bygget på sand. Når stormen kommer, vil det huset rase sammen.

I stedet bygger jeg mitt liv og mitt evige håp på frelsens klippe, som til evig tid står støtt i alle stormer. For den klippen er du, Jesus Kristus, min frelser.

Det spiller ikke noen rolle hvem vi er. Om vi er lek eller lærd, mann eller kvinne, jøde eller greker, slave eller fri, åpenbart syndig eller ikke åpenbart syndig. Alle stiller vi likt fremfror Herren, som syndige mennesker. Det gjør dagens tekst åpenbart for oss, ved å stille frem disse superkristne, som det neppe er å enkelt å sammenlikne seg med. Derfor er det så herlig at vi har et bedre håp enn våre egne gode gjerninger; enn vår egen helliggjørelse: Nemlig vår Herre, Jesus Kristus.

Avslutning

La meg derfor avslutte med et lite sitat fra et brev som Martin Luther skrev til Hieronymus Weller, som arbeidet som lærer for Luthers barn. Weller hadde en svært var samvittighet, og kunne av den grunn i bland synke ned i depresjon. Slik skrev Luther til ham.

«Når djevelen angriper og plager oss må vi sette de ti bud til sides. Når djevelen kaster syndene våre foran oss og erklærer at vi fortjener død og helvete, så må vi snakke slik: «Jeg bekjenner at jeg fortjener død og helvete, og hva så? Betyr det at jeg skal dømmes til evig fortapelse? Slettest ikke, for jeg kjenner en som døde og sonet i mitt sted! Hans navn er Jesus Kristus, Guds sønn. Der han er, skal jeg også være»»

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45. I Juli måned er det biskop Torkild Masvie som leder gudstjeneste og prediker.

Kirkekaffe på Zoom. Til dere som er her i kirken byr vi på grillmat nå straks etter gudstjenesten.